Kjetil Bakke

Tull med tall skaper ikke mer idrettsglede

I debatten om norsk anleggspolitikk ser vi at usikre fakta og misvisende statistikk sirkulerer. Dette startet med en tabell i et høringsnotat fra Kultur- og likestillingsdepartementet, og har etter hvert blitt brukt av flere som kommenterer idrettens behov for anlegg. Dette gjør det vanskeligere å føre en faktabasert debatt, noe de som venter på et anlegg ikke tjener på.

La oss begynne med det viktigste. Det hevdes at Norge bygger langt flere idrettsanlegg enn våre naboland, spesielt Sverige og Danmark. Dette er ikke riktig. Vi er noe usikre på hvor feil dette er, fordi det mangler tydelig statistikk fra Sverige og Danmark på hvor mye de investerer i idrettsanlegg. Likevel dukker slike påstander stadig opp. 

Kultur- og likestillingsdepartementet viste i sitt høringsnotat hva staten i fire av de fem nordiske land bruker på idrettsanlegg. Det viktige her er at det kun handler om statlige investeringer, ikke hva hele landet investerer. Dermed sammenligner vi epler og pærer, ettersom måten en finansierer bygging av idrettsanlegg er ulik mellom landene. For det andre baserte departementet seg kun på ett år, og selv på statlig nivå kan det være variasjoner som ville jevnet seg ut om man brukte et gjennomsnitt over flere år. Den største feilen er imidlertid at tabellen gir inntrykk av å vise hele landets investeringer i idrettsanlegg. 

imagerd9b9.png

Dette kan få folk til å tro at Norge investerer tre ganger så mye som nabolandene til sammen. Det ser slik ut hvis man legger sammen 25 + 74 + 8 kroner per innbygger i Danmark, Finland og Sverige (til sammen 107 kroner per innbygger), mens "Norge” investerer 388 kroner per innbygger. Dette ville betydd at Sverige i 2023 bygget idrettsanlegg for kun 82 millioner kroner i hele landet! 

Nylig hadde Taylor Swift konserter på Strawberry Arena i Sverige som kostet omtrent 2,8 milliarder svenske kroner å bygge. Det betyr at det tilsvarer 34 års investering i idrettsanlegg for hele Sverige, noe vi alle skjønner ikke er riktig. Som en liten parentes kan det nevnes at en rapport fra Stockholm Business Region viser at Taylor Swifts konserter i mai tiltrakk 151 400 tilreisende fra 130 land og genererte 848 millioner SEK i turistinntekter. Idrettsanlegg er også viktige turistmagneter, men det er en annen historie. 

image9sk6e.png

Sverige bygger naturligvis idrettsanlegg for mer enn 82 millioner kroner i 2023. I databasen Kolada, som er en gratis og åpen database for sammenligning og analyse av svenske kommuner, kan vi se at svenske kommuner i gjennomsnitt brukte 1554 svenske kroner per innbygger på idretts- og fritidsanlegg, til sammen 16,317 milliarder svenske kroner. 1554 SEK var 1476 NOK i 2023. (Her skal det legges til at dette sannsynligvis også er kostnader for drift).  

Danmark har også en lignende database, hvor man kan finne ut hvor mye landet, både stat og kommuner, bruker på idrettsanlegg. I 2023 ble det investert totalt 5,5 milliarder DKK i idretten, hvorav 944 millioner DKK ble brukt på idrettsanlegg. 

Med en investering på 944 millioner danske kroner i idrettsanlegg i 2023, betyr dette at Danmark investerte rundt 160 danske kroner per innbygger. Det motsvarer 240 NOK per innbygger i Danmark 2023.  

image8dura.png
En oppdatert tabell ser slik ut når vi legger til tall for hvert lands totale investeringer i idrettsanlegg presenteres nedenfor. Det er viktig å merke seg at denne tabellen sannsynligvis inneholder flere usikre faktorer, og en grundigere gjennomgang av statistikk og faktiske forhold er alltid nødvendig for å gi et helt nøyaktig bilde. For eksempel viser tallene for Norge på totale investeringer til idrettsanlegg. Det betyr at selve tilskuddet (fra stat og kommune er lavere). Det er også hovedpoenget med denne gjennomgangen – det er vanskelig å sammenligne ulike land.  

Tabellen nedenfor gir likevel en mer helhetlig indikasjon på hva offentlig statistikk viser hva to av våre naboland brukte på idrettsanlegg i 2023. Tallene bør uansett betraktes som en grov oversikt. En kan lure på hvorfor Danmark bruker “så lite” på idrettsanlegg. En hypotese kan være at Danmark er et relativt lite og kompakt land. Både Sverige og Norge er vesentlig større geografisk og har en befolkning som bor mer spredt. Det er med andre ord flere som sokner til et idrettsanlegg i Danmark, enn i både Sverige og Norge, hvor man iblant dermed må bygge anlegg hvor det bor færre mennesker.  

Land 

Tilskudd/kostnader anlegg 2023 (mill. NOK) 

Tilskudd/kostnader anlegg per innbygger 2023 (NOK) 

Danmark 

1416 

240 

Norge 

8943 

1644 

Sverige 

15579 

1476 

Hvis vi nå ser i en oppdatert tabell, ser vi at summen for Danmark og Sverige (både stat og kommuner) blir 240 respektive 1476 kroner per innbygger. Hva om Norge hadde investert tre ganger så mye som Sverige og Danmark i anlegg? Det ville vært over 28 milliarder kroner! Og da har vi ikke heller regnet med Finland. Tabellen viser at kostnaden for idrettsanlegg Norge i 2023 var 1644 kroner per innbygger. Norge bygger altså ikke tre ganger så mye anlegg som våre naboland til sammen.  

Moralen er: Man skal ikke trekke altfor mange slutninger basert på noen få tall og statistikker.