Les kronikken her: «Kulturdepartementet er verstingen når det gjelder bruk av forskning i utformingen av idrettsanlegg»
Kronikken stiller spørsmål ved prioriteringen av anleggsmidler til organisert idrett, og fremhever hvordan egenorganisert aktivitet og kommersielle treningssentre har økt i popularitet samtidig som deltakelsen i organisert idrett har gått noe ned.
Selv om disse trendene er reelle, er det flere forhold som gjør at denne kritikken trenger nyansering. Og når det gjelder medlemmer i norsk idrett er de på vei opp både i 2023 og i 2024.
Idretten er et godt sted å høre til
Tangen peker på at mange anlegg for organisert idrett «materialiserer tause forventninger» om prestasjon, konkurranse og seier, noe som kan virke ekskluderende. Selv om idretten er et godt sted å utfordre seg selv, er den også mye mer.
Tangens perspektiv overser den betydelige rollen idrettslag spiller for å skape inkluderende fellesskap og lavterskelaktiviteter.
Joda, enkelte idrettsanlegg er bygget for konkurranseformål, men norsk idrett er i sin natur en breddebevegelse, der fellesskap, mestring og deltakelse for alle står i sentrum.
Organisert idrett handler ikke kun om konkurranse; det handler om å gi barn og unge sosiale nettverk, inkludering og felles opplevelser.
For mange er idrettslaget en av de viktigste sosiale arenaene utenfor hjemmet og skolen. Dette er et samfunnsgode som både staten og kommunene bør prioritere å verne om. Idretten er et godt sted å høre til – og et godt sted å vokse opp.
I Viken idrettskrets har vi over tid jobbet med å vise at organisert idrett også bidrar til at flere mennesker ser på seg selv som aktive – det vi kaller en «aktiv identitet».
Sannsynligheten for at de også fortsetter å være aktive utenfor organisert idrett, er stor. Hvordan kan vi si at dette er et resultat av organisert idrett? Det finnes ingen direkte forskning som bekrefter dette, så det er vår antakelse.
Samtidig viser trender fra Europa, inkludert statistikk fra Eurostat, at land med sterke idrettsorganisasjoner, som de nordiske landene og Tyskland, også har en høyere andel aktive borgere. Dette er en sterk hypotese som peker på at organisert idrett spiller en viktig rolle i å forme en aktiv identitet.
Frivillighetsmodellen er en viktig del av den norske kulturen
Norsk idrett drives i stor grad av dugnad og frivillig innsats. Foreldre og frivillige trenere bygger ikke bare fysisk aktivitet, men også sosial kapital i sine lokalmiljøer. I internasjonal sammenheng er dette en særegen modell som bidrar til høyt samfunnsengasjement og fellesskap.
Dersom spillemidlene til anlegg forskyves kraftig fra organisert til egenorganisert aktivitet, risikerer vi å svekke denne modellen.
Egenorganisert aktivitet har verdi, men mangler nettopp det sosiale limet som frivillighetsmodellen skaper. Det er ikke gitt at en tursti eller skatepark vil bygge de samme båndene som et fotballag der barn og foreldre samarbeider om dugnader og opplevelser.
Vi vet at anlegg til organisert idrett har en samfunnsøkonomisk verdi som er tre ganger høyere enn investeringen.
Vi vet også at anleggene ikke står tomme – de er etterspurt av lokalbefolkningen over lang tid. Det finnes et ekte engasjement bak hvert anlegg.
Vi har også erfart at organisert idrett er spesielt viktig i møte med en aldrende befolkning. Organisert idrett kan fungere som en inngangsport til sosial og fysisk aktivitet blant eldre.
Flere initiativer fra idretts- og aktivitetsråd, som i Asker, Drammen og Kongsberg, har vist hvordan dette kan fungere i praksis. Verdien av at frivillige idrettslag etablerer organisert fysisk aktivitet for eldre, er nesten ubegripelig stor.
Les også: En pille for folkehelsen
Egenorganisert aktivitet og organisert idrett kan eksistere side om side
Tangen hevder at veksten i egenorganisert aktivitet og treningssentre er et tegn på at organisert idrett er i utakt med tiden. Men dette er ikke nødvendigvis en konkurranse.
Mange som er aktive i egenorganiserte aktiviteter, som løping eller sykling, har også bakgrunn fra organisert idrett.
Faktisk kan det argumenteres for at organisert idrett spiller en viktig rolle i å bygge kompetansen og selvtilliten som gjør det lettere for folk å delta i egenorganiserte aktiviteter senere i livet. Altså en aktiv identitet.
Det er ingen tvil om at egenorganisert aktivitet har vokst frem som en viktig arena for fysisk aktivitet. Tverga har vært en viktig stemme for denne bevegelsen og har bidratt til å skape større oppmerksomhet rundt behovet for tilgjengelige anlegg for alle. Likevel er det en risiko for at denne debatten setter egenorganisert aktivitet opp som en motsetning til organisert idrett.
Og at egenorganisert idrett er bedre enn organisert idrett. Men hva er egenorganisert aktivitet for eldre? Det er nok heller ensomhetsorganisert aktivitet. Vi ønsker heller å inkludere og bygge på det sosiale.
Norsk idrett er et godt sted – for alle
Vi trenger en mer kunnskapsbasert tilnærming til anleggspolitikken. Samtidig må vi anerkjenne organisert idrett som en av Norges viktigste sosiale institusjoner. Frivillighetsmodellen og det lokale engasjementet som preger norsk idrett, er verdier vi ikke kan ta for gitt.
Politikken må sikre utviklingen av både organisert og egenorganisert idrett – til beste for folkehelsen og samfunnet som helhet. Og norsk idrett er, helt ærlig, et spesielt og godt sted å høre til.
Mvh, Kjetil Bakke, styreleder i Viken idrettskrets.