I kjølvannet av at vår far, Dag Kaas, sammen med Bjørge Stensbøl, Hans Trygve Kristiansen og Johan Kaggestad, fikk tildelt hedersprisen på helgens idrettsgalla, er vi i familien selvfølgelig beæret og rørt. Men samtidig blir vi minnet om de sentrale verdiene vår far sto for.
Gjennom ulike roller i og erfaringer fra norsk idrett er vi tett på både rekruttering og barneidrett, utvikling i ungdomsårene, toppidretten og idrettspolitikk.
Erfaringene våre er at de samme kjerneverdiene er gjeldende enten målet er breddeidrett («flest mulig lengst mulig») eller toppidrett (medaljer i internasjonale seniormesterskap).
Like fullt observerer vi i alle ledd tendenser til at verdiene ikke blir etterlevd. Årsakene kan være mange, eksempelvis manglende kjennskap til viktigheten av dem, manglende kompetanse med tanke på hvordan de kan etterleves i praksis, rammebetingelser som gjør at kortsiktige resultater trumfer langsiktighet etc.