Idrettsrådet er kommunens kontakt i saker av felles interesse for idretten og er partipolitisk nøytralt.
Idrettsråd ble lovfestet som organisasjonsledd på Idrettstinget i 1971. Da som Idrettens kontaktutvalg (IKU). I 1994 ble navnet endret til idrettsråd.
Oppgavene er å styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet og foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene. Dokumentasjon og synliggjøring av idrettens lokale omfang og verdiskaping er en vesentlig oppgave.
Idrettspolitiske handlingsprogram og det å være en møteplass og utviklingsarena mellom offentlig og frivillig aktivitet hører også med i idrettsrådenes anbefalte arbeidsoppgaver.
Konkrete gjøremål som idrettsråd utfører er fordeling av kommunale tilskudd til idretten og prioritering av spillemidler. Begge deler i dialog med kommunens administrasjon og politiske miljø.
Lokale aktivitetsmidler som kommer via spillemidlene fra Norsk Tipping fordeles av idrettsrådet direkte til idrettslagene etter retningslinjer fra Kulturdepartementet og anbefalinger fra idrettsforbundet.
Lokalpolitisk kan og bør idrettsrådene engasjere seg i kommunebudsjetter og overordnede kommunale planer. Spesielt arealplaner da disse kan påvirke idrettslagenes egne planer om f.eks. utvidelse av sine anlegg. Det er også viktig at idrettsrådene blir tatt med på høringer som kommunene gjennomfører.
Samarbeidet mellom idrettslagene og idrettsrådet er viktig. En felles forståelse av, og enighet om hva idretten vil prioritere og jobbe for er ofte noe som viser seg å ha betydning. Videre er samarbeidet og dynamikken mellom idrettsrådet og kommunen avgjørende for utviklingen av lokalidretten, spesielt innenfor anleggsutvikling.