Hvorfor inkludere?

Det er mange grunner til at idretten bør jobbe med inkludering av mennesker med minoritetsbakgrunn og lav betalingsevne.

Fordeler for idrettslag ved økt mangfold er:

• Flere medlemmer og engasjerte enkeltmennesker.
• Flere ressurser til roller og oppgaver i idrettslaget. 
• Bidra til et godt lokalmiljø. Deltakelse i idrettslag er givende for den enkelte og samlende for lokalsamfunnet. 
• Fornying og videreutvikling av aktiviteter. 
• Nye perspektiver, ny tenkning, ny kunnskap og framdrift.
• Større forståelse for ulike kulturer. 
• Mer innflytelse i lokalsamfunnet.
• Et godt rykte som igjen kan generere flere medlemmer, troverdighet og økte inntekter. 

Idrettslag har mange utfordringer med å rekruttere og ivareta barn og ungdom som har ingen eller liten deltakelse i idretten i utgangspunktet. Det er også utfordrende å få involvert deres foresatte som kanskje ikke har egne erfaringer med idrett, eller med idretten i Norge. Det er utfordrende: 

• Å nå ut med informasjon til, og å kommunisere med målgruppen pga. språkutfordringer, tilgjengelighet og tid overfor foresatte.
• At enkelte skoler ikke åpner opp for å sende ut informasjon til elevene.
• At familiene har mangel på økonomi og utstyr, eller tror at de har det, for å kunne delta i idrettslagets tilbud. 
• At enkelte idrettslag kan ha en kultur som ikke passer for mennesker med innvandrerbakgrunn, som kode for bekledning, oppmøtetid, dugnadsinnsats, interesser og holdninger.
• At enkelte foresatte kan ha manglende oppfølging og involvering av barnas idrettsaktiviteter.  
• At enkelte ungdommer ikke har drevet med idrett i yngre alder.
• Med manglende tilgang til transport.
• Med mangel på halltid. 

NIF har som visjon «idrettsglede for alle». Dette innebærer at idrettsaktivitet skal være like tilgjengelig for alle uavhengig av økonomi eller om en er født i Norge eller i et anndet land.

I idrettens langtidsplan Idretten vil! 2023-2027 står følgende under "Like muligheter":

1. Idrettslagenes medlemmer skal gjenspeile mangfoldet i lokalsamfunnet, og at idretten på alle nivåer skal praktisere nulltoleranse for enhver form for
diskriminering og trakassering gjennom gode sosiale miljøer og et
inviterende og inkluderende idretts- og konkurransetilbud.

2. Alle skal kunne delta i idrett, uavhengig av familiens økonomi, gjennom at
kostnadsnivået for deltakelse holdes på et ansvarlig nivå, og ved at det
offentlige støtter opp om anlegg og andre rammevilkår for at også de som
ikke har råd, kan delta i idrett.

3. Idrettens administrative og valgte ledelse skal speile mangfoldet i
samfunnet.

Norsk idrett har som mål å speile samfunnet. Dette innebærer at idrettsaktivitet skal være like tilgjengelig for alle uavhengig av en persons økonomi, om personens foreldre er født i Norge eller i utlandet eller andre faktorer.

Vi må derfor jobbe målrettet mot enkelte grupper og personer, samtidig som vi må jobbe med å senke økonomiske og kulturelle barrierer. Dersom vi klarer å senke økonomiske og kulturelle barrierer for deltakelse i idretten, så får vi med oss flere barn, ungdom og voksne. 

Mange gjør en fantastisk innsats for å inkludere og skape mangfold i dag, men samlet sett har norsk idrett fortsatt en vei å gå for å speile mangfoldet blant utøvere, tillitsvalgte og ansatte i norsk idrett - i alle ledd, på alle nivå. Særlig lite representert er jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn.

Dette vet vi om status på inkludering i dag: 

• Det er flere ungdommer med norskfødte foreldre som har deltatt i et idrettslag i løpet av tenårene enn ungdommer med innvandrerbakgrunn Idrettens posisjon i ungdomstida, 2019.
• Rapporten «Økonomi som barriere for idrettsdeltakelse - kostnader og kostnadsdrivere i barne- og ungdomsidretten» (2020) kartla kostnadene for 9 og 15-åringer i 13 ulike idretter: Det er store forskjeller i kostnader mellom grenene, og mellom by og land. Fleridrettslag har generelt lavere kostnader enn særidrettslag. Foreldre og idrettslagenes ambisjonsnivå er en særlig kostnadsdriver for deltakelse. 
• Når det gjelder deltakelse av personer med minoritetsbakgrunn i ledelse, verv og ansvarsfunksjoner i idretten, så har vi i dag lite sikker kunnskap om dette. De beste data vi kjenner til er fra Lokallagsundersøkelsene 2009 og 2019 i regi av Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor. Denne sier at det i 2019 var 8 prosent av idrettslag som hadde styremedlem(er) med etnisk minoritetsbakgrunn, mot 5 prosent i 2009.
• I tillegg viser rapporten "Idrettsglede for alle. Arbeid for mangfold og mot rasisme" (2021) at norsk idrett har spesielt lite mangfold blant personer med tillits- og ansvarsroller i idretten. 

Inkludering som begrep

Begrepet inkludering handler om å tilpasse miljøet til mangfoldet, og gi alle reell mulighet til å delta i fellesskapet. I et inkluderende miljø har alle sin naturlige tilhørighet, og ingen betegnes som inkluderte.

NIF har valgt å bruke begrepet «inkludering» for å vise at idretten ikke bare må fysisk legge til rette for at alle kan få delta («integrering»), men også faglig, sosialt og kulturelt. Idretten skal strekke seg mot å tilpasse seg alle og gi et tilfredsstillende idrettstilbud hvor ingen opplever å bli eksludert.

Med inkludering menes tilgang av en gruppes fellesskap, mulighet til å bidra inn i et fellesskap, mulighet til å si sin mening om egen opplæring, deltakelse i læringsaktiviteter, deltakelse i sosiale fellesskap samt sosialt og faglig læringsutbytte for alle (Statped.no, 2021).