Norges idrettsforbund får svært mange henvendelser fra både særforbund, idrettskretser og klubber som er bekymret for langtidskonsekvensene av de nasjonale innstrammingene for topp- og breddeidretten i Norge. I den tiden vi nå er inne i, spiller idrettsaktiviteten og tilhørigheten i det lokale idrettsmiljøet en svært viktig rolle for både barn, unge og voksne. Siste tids innstramminger hvor store deler av norsk idrett igjen i praksis er stengt ned, også i regioner med lav eller ingen smitte, oppleves fra egen organisasjon som både krevende og uforståelig. Og tiltakene rammer, i noe ulik grad, hele 1,4 millioner barn, unge og voksne som søker en meningsfull fritid innenfor den organiserte idretten i en krevende tid preget av mye isolasjon og alenegang.
Smittetallene går ned
De nasjonale smittetallene går ned, og smittepresset fremover vil sannsynligvis fortsatt være forskjellig i ulike deler av landet. Dette bør gi rom for å åpne opp for betydelig mer idrettsaktivitet enn det myndighetene legger til rette for i dag. Og viktigst- det haster!
Det er viktig for meg å understreke at idretten samlet fortsatt ønsker å være myndighetenes fremste redskap for å opprettholde kontroll over smittesituasjonen og bidra til å redusere risiko for smittespredning i det norske samfunnet. Virkemiddelet handler imidlertid ikke om å stenge ned idretten, men å opprettholde mest mulig idrett, innenfor trygge og smittevernsforsvarlige rammer. Organisert idrett er tryggere enn uorganisert aktivitet fordi det alltid vil følge et kontrollregime som sørger for etterlevelse av de smittevernstiltakene som innføres for å utøve aktiviteten, og som kan bistå helsemyndighetene med effektiv smittesporing dersom smitte skulle oppstå i idretten.
Barn vil konkurrere
For barne- og ungdomsidretten er det svært viktig å opprettholde et konkurransetilbud da dette er en viktig motivasjonsfaktor for å delta i idretten. Dette konkurransetilbudet forsvant over natten 4 januar. Når barn ikke får konkurrere eller spille kamper, reduseres motivasjonen for å delta, og risikoen for frafall øker. Stans i konkurransetilbudet i hele landet er også uforståelig og oppleves urimelig, spesielt i områder med lavt smittepress eller ingen smitte i det hele tatt. I mange kommuner og regioner i Norge, hvor smittepresset er lavt, bør det derfor åpnes opp for normal idrettsaktivitet, trening og konkurranser. Mobilitetshensynet som ligger til grunn for restriksjonene kan enkelt ivaretas ved å begrense reiser til innad i regioner med lavt smittepress.
130.000 voksne utøvere har snart ventet i ett år
Over 130.000 voksne utøvere over 20 år har i realiteten vært avskåret fra å delta i organisert idrettsaktivitet siden 12. mars i fjor. Andre voksne utøvere som ikke har drevet med kontaktidrett, har også i stor grad blitt stengt ned etter jul, spesielt i innendørsidretter og i konkurranser, inkludert konkurranser hvor utøvere kan holde avstand til hverandre. Det er svært urovekkende, og de negative langtidskonsekvensene av denne nedstengningen er ennå ikke fullt ut kartlagt, hverken i et folkehelse- eller i et medlemskapsperspektiv.
Det er imidlertid ikke bare idretten som er bekymret for denne målgruppen og de helsemessige konsekvensene av fraværet av et strukturert fritidstilbud. Flere uttalelser fra fagpersoner innen psykisk helse uttrykker i økende grad en sterk bekymring for unge voksne og deres mentale helse som følge av pandemien. Derfor er det svært viktig at denne målgruppen nå kan komme i gang med organisert trening og konkurranser innenfor smittevernforsvarlige rammer, og spesielt i regioner med lavt smittepress. I områder med lav eller ingen smitte bør det også være mulig å tillate kontakttrening, også for voksne.
For toppidretten som yrkesgruppe vil en nedstengning av konkurransetilbudet over lengre tid både ha store sportslige og økonomiske konsekvenser for utøvere, klubber og særforbund som blir berørt. Derfor bær det være et naturlig mål, også for myndighetene, at toppidretten, så langt det er mulig, kan fortsette å utøve sitt yrke. Dette forutsetter naturligvis innskjerpede smittvernstiltak når smittesituasjonen krever dette. Her har jeg stor tillit til de enkelte særforbundene og deres arbeid med å tilpasse smittevernprotokollene etter den løpende smittesituasjonen i samfunnet. Så langt har toppidretten vist seg tilliten verdig. Generelt har det vært lite smitte i toppidretten, og lite spredning ut i samfunnet forøvrig. Det skyldes et strengt smittevernregime og profesjonell oppfølging av de smittetilfellene som har blitt avdekket i enkelte idretter.
Avslutningsvis vil jeg bemerke at de myndighetspålagte restriksjonene må oppleves som forholdsmessig og forståelig, dersom man skal sikre etterlevelse. I regioner med lav eller ingen smitte er det vanskelig å skape forståelse for nedstengning av idretten som et «føre var» tiltak og som en «buffer» mot et potensielt og fremtidig smitteutbrudd i denne regionen. Samfunnet må i størst mulig grad holdes åpent, når smittesituasjonen tillater dette. Det inkluderer også idretten.
Vi har bedt om et snarlig møte med myndighetene for å diskutere hvordan vi sammen kan legge en helhetlig plan for en gradvis og kontrollert gjenåpning av idretten innenfor den til enhver tids gjeldende smittesituasjon i samfunnet. Vi håper myndighetene kommer raskt tilbake til oss da dette berører 1,4 millioner mennesker.