Foreløpige tall viser at det per 31.12.2023 er 1,856 millioner medlemskap i de ordinære idrettslagene*. Dette er en økning på ca. 24 500, eller 1,3 prosent fra 2022. Trenden med en årlig moderat økning i antall medlemskap etter pandemien fortsetter. Men vi er fortsatt ikke helt på 2019-nivå.
Aktivitetstallene som viser antall aktive utøvere, trenere og ledere i idrettslagene, viser en økning på 59 000, som tilsvarer en vekst på 3,7 prosent fra 2022.
– Dette er svært gledelige tall og viser at norsk idrett har jobbet svært godt og målrettet både med rekruttering og aktivitetstilbudet til våre medlemmer det siste året. Både medlemskapsutviklingen og antall aktive går riktig vei, og vi ser en økning i samtlige aldersgrupper. Det til tross for et krevende bakteppe med høye kostnader og prisvekst i samfunnet, sier konstituert idrettspresident Arne Bård Dalhaug.
Sammen med Deloitte la NIF nylig frem en fersk rapport om kostnadsdrivere i idretten. Den viser at deltakerkostnadene har vært stabile de siste årene, samtidig som idrettslagenes inntektsgrunnlag er under press. Rapporten viser at det er nedgang i sponsorinntekter til idrettslagene og økning i antallet som ikke kan betale for å delta. Idrettslagene beskriver at summen av disse forholdene gjør at det blir vanskeligere å sikre en bærekraftig økonomi uten å velte kostnadene over på medlemmene.
– Derfor må vi fortsette å jobbe hardt for å gi idrettslagene gode rammebetingelser gjennom forutsigbare og varige offentlige støtteordninger som treffer de som trenger det mest. De to siste årene har regjeringen sett behovet og bevilget betydelige midler over statsbudsjettet og gjennom spillemidlene for å støtte opp om idrettslag som opplever redusert betalingsevne fra sine medlemmer. Det er bra, men behovene er enda større. Ordningene må ytterligere styrkes fremover skal vi lykkes med å opprettholde et godt fritidstilbud og den positive medlemsutviklingen i årene fremover, sier Dalhaug.
Utvikling per aldersgruppe og kjønn
Det har vært en økning av medlemstall blant alle aldersgrupper i idrettslagene siden 2022. Den største økningen har vært i aldersgruppen 20-25 år (2,5 prosent). Med unntak av aldersgruppene 0-5 år og 20-25 år er det imidlertid fortsatt en nedgang siden 2019, før pandemien.
Andelen kvinner per 31.12.2023 er på 40,71 prosent av medlemmene i norsk idrett. Både i 2022 og 2023 har kvinneandelen økt, etter en nedgang fra 2019 til 2021.
– Det er gledelig å se at kvinneandelen har økt jevnt og trutt de to siste årene etter en nedgang siden toppåret 2018. Dette har vært et viktig satsingsområde både for idrettsstyret og for hele norsk idrett, med mål om å styrke rekrutteringen av både kvinnelige utøvere, trenere og ledere. Dette arbeidet gir nå synlige resultater, sier Dalhaug.
Utvikling per fylke
De fleste idrettskretser (fylkesvis inndeling) har hatt positiv utvikling i medlemstallene det siste året. Størst vekst har Finnmark idrettskrets med en økning på 6,7 prosent. Sammenliknet med 2019, altså før pandemien, har de fleste idrettskretser nedgang. Rogaland og Oslo er unntakene som har opplevd en vekst i antall medlemskap i idretten siden 2019.
Her er en grafisk oversikt over aktivitetstallene for Drammen:
Som man ser er aktivitetstallene for Drammen over det som ble rapportert i 2019: 24 094 i 2019, 24 491 i 2023.
Økningen fra 2023 til 2024 er på 2,58%.