Se for deg at du har jobbet hele året, og arbeidsgiver har samlet opp feriepenger som du egentlig skal få når det nærmer seg sommerferie. Men ikke hvis arbeidsgiver trenger pengene til noe annet. Hadde du turt å bestille ferietur om det var en risiko for at feriepengene aldri kom? Denne typen vurderinger må frivillige organisasjoner ta hver eneste dag – men i langt større skala.
Frivilligheten i Norge betaler hvert år nesten 3 milliarder i moms, på alt fra fotballer og redningsskøyter, til vaffeljern og opplæring. Av 100 kroner fra medlemskontingent og vaffelsalg går 20 kroner direkte videre til staten når de frivillige handler varer og tjenester. Staten har til hensikt å betale momsen tilbake, men det er ingen garanti siden de bevilges over statsbudsjettet år for år. Midlene er dermed politisk sårbare. Pengene som går til moms, kunne vært brukt på samfunnsnyttige aktiviteter og tjenester.
Problemet er at organisasjonene i dag ikke vet sikkert om de får pengene tilbake, eventuelt hvor mye de får. Det kan i tillegg gå opptil to år før de frivillige får tilbake momsen de har betalt. Hva blir resultatet av dette? Frivillige organisasjoner tør ikke investere i nødvendig utstyr og tjenester. Dette hemmer vekst, skaper usikkerhet og begrenser den enorme verdien frivilligheten gir til samfunnet vårt.
Politikernes ansvar
I Hurdalsplattformen lovet regjeringen å innføre regelstyrt momskompensasjon. Dette kunne ha sørget for at organisasjonene fikk tilbake momsen de har lagt ut. Endringen ville gitt frivilligheten stabile rammer og mulighet til å blomstre. Det politiske løftet om regelstyrt momskompensasjon er brutt. Uten regelstyringen er frivillig sektor svekket, det er som å la blomstene tørke.
La organisasjonene blomstre!
Frivillige organisasjoner er selve limet i samfunnet vårt. De skaper møteplasser, redder liv, styrker lokalsamfunn og gir oss kultur, idrett og andre aktiviteter som skaper engasjement og glede. Forutsigbar økonomi er viktig for oss alle. Hvis du vet hva du får, så vet du også hva du kan bruke. Hvis man er usikker, så holder man tilbake. Det er det siste vi ønsker å gjøre i frivilligheten.
Hva synes du? Kan vi tillate at frivilligheten visner når det er så enkelt å få den til å blomstre?