Samtidig som vi lever i en tid hvor usikkerhet og utenforskap preger hverdagen til stadig flere, står det flere og flere barn utenfor idrettsanleggene og skraper på dørene.
Norge har fått et økende fattigdomsproblem, mange familier har fått trangere økonomi, det er klimakrise og økende polarisering og ensomhet. Andelen folk med psykiske og fysiske lidelser øker, og det er en tendens til økt kriminalitet og vold blant ungdom. Denne utviklingen må og kan vi snu.
Norsk idrett hadde store forventninger til regjeringen Støre som i sin tiltredelseserklæring skrev at regjeringen ville «ruste opp og bygge flere idrettsanlegg og lage en nasjonal anleggsplan sammen med idrettsbevegelsen».
Planen er sendt på høring, med frist denne uken, omdøpt til «forslag til endringer i spillemiddelregelverket». Planen er ikke laget i samarbeid med idrettsbevegelsen. Den vil heller ikke føre til at det rustes opp og bygges flere anlegg. Tvert imot vil den bidra til en reduksjon i anleggsbyggingen.
Det er helt uforståelig for oss at regjeringen, i disse tider hvor det er behov for en ekstra statlig satsing for å få bygget nødvendige anlegg, legger frem forslag til endringer i spillemiddelregelverket som vil bidra til det motsatte. Dette er alvorlig for idretten, for lokalmiljøene, for samfunnet og ikke minst for alle de det ikke er plass til i idrettslagene i dag.
Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn sier et afrikansk ordtak. Idretten er en viktig del av denne landsbyen, og idrettslagene er viktigere enn noen gang. I idrettslagene møtes barn og ungdom av trygge voksne. De blir sett, de opplever mestring og felleskap og de lærer å vinne og tape. Verdiene, opplevelsene, vennene og fellesskapet fra idretten er noe alle har med seg resten av livet. Idretten er et sted å høre til.
På samme måte er idrettsanleggene mer enn et sted det drives idrett. Idrettsanleggene er en plass der vi møtes på tvers av kulturer, generasjoner, kjønn, religion og seksuell orientering. Anlegg som er åpne, tilgjengelige og gratis å bruke bidrar til å utjevne forskjeller i samfunnet. Idrettslagene og anleggene er viktige inkluderingsarenaer som hindrer utenforskap og er med på å skape gode oppvekstmiljøer og trygge nabolag.
De siste årene har det vært stor oppmerksomhet rundt kostnadene ved å drive idrett og det er et mål å redusere disse. Den jobben er vi i gang med. Men det å få ned de økonomiske barrierene alene er ikke nok, dersom vi ikke har et sted å ta imot alle barn vi ønsker å få med i idretten.
Å bygge idrettsanlegg er et spleiselag mellom idrettslagene, kommunene, staten og private aktører. Idrettslagene og kommunene bygger omtrent like mange anlegg. Kommunene bygger ofte de største anleggene, mens idrettslagene bygger mange små og mellomstore anlegg. Staten bidrar med spillemidler og refunderer innbetalt merverdiavgift.
Dessverre har det vært investert mindre i idretts- og nærmiljøanlegg de siste årene enn før pandemien. Dette skyldes økte byggekostnader, dårligere kommuneøkonomi, høyt rentenivå og at statens tilskuddssatser ikke har holdt tritt med byggekostnadene. Tilskuddssatsene burde som et minimum vært justert i takt med prisstigningen.
Spillemidlene utgjør nå i gjennomsnitt 17-18 prosent av anleggskostnaden. For de største anleggene tilsvarer tilskuddene om lag ti prosent. Vi har et mål om at spillemidlene skal dekke minimum 25 prosent av anleggskostnaden. Spillemidlene må også tildeles raskere. I dag tar det ofte flere år før utbetalingene kommer, noe som betyr økte kostnader for idrettslagene. Økte driftskostnader knyttet til anlegg er en av de sterkeste driverne for økte priser i de lokale klubbene.
Med en fortsatt forutsigbar ordning, økte tilskuddssatser og raskere utbetaling av spillemidlene vil anleggsbyggingen øke. Flere vil dermed kunne bli en del av idrettsfellesskapet.
Vi må slutte å se på investeringer og tilrettelegging for idrett som en kostnad for samfunnet, men heller se det som en viktig investering som vil gi oss alle en bedre fremtid.
At det er en svært lønnsom innvestering, er det ingen tvil om. Vista-Analyse har beregnet at en krone investert i en bred anleggsportefølje gir tre kroner tilbake til samfunnet i form av bedret folkehelse og økt arbeidsdeltakelse. Økte investeringer i idrettsanlegg er en trygg og viktig investering i fremtiden.
Vi inviterer nå regjeringen til å levere på egne løfter og sammen med idretten sørge for at barn og unge slipper inn til idrettsanleggene, og ikke holdes utenfor som nå.