Virusutbruddet har utviklet seg i flere faser, fra det første tilfellet ble konstatert i Kina 31.12.2019, til 11.03.2020 da Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte at utbruddet er en pandemi.
Offentlige myndigheter har innført en rekke tiltak og gitt anbefalinger som berører den idrettslige aktiviteten. Den 12.03.2020 vedtok Helsedirektoratet med hjemmel i smittevernloven § 4-1 andre ledd et eget forbud som spesifikt er rettet mot idrett. Fra og med 12. mars 2020 kl. 18:00 er det etablert et forbud mot/stengning av blant annet idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet både innendørs og utendørs, samt treningssentre. Vedtaket gjelder fra nevnte tidspunkt og til og med 26.mars 2020 med mulighet for forlengelse. Dette innebærer at idrettens kjerneaktivitet er forbudt, og at overtredelser kan straffes med bot eller fengsel.
Om viruset er en force majeure-situasjon som kan påberopes, og i så fall fra hvilket tidspunkt, er det ikke mulig å gi et generelt svar på. Som nevnt må dette alltid vurderes konkret.
Et nasjonalt vedtak som forbyr all organisert idrettslig aktivitet som følge av en pandemi, vil i utgangspunktet utgjøre en force majeure-situasjon for avtaler som ble inngått før vedtaket ble fattet og som forutsetter gjennomføring av idrettsaktivitet.
Der det et inngått avtaler som forutsetter gjennomføring av idrettsaktivitet i perioden der det foreligger et nasjonalt forbud mot dette, vil organisasjonsledd kunne vise til force majeure som grunnlag for å kunne utsette levering, og/eller unntas for erstatningsansvar.
Ikke alle avtaler vil påvirkes av virusutbruddet og myndighetenes pålegg, og det er viktig at det vurderes konkret for den enkelte avtale om virusutbruddet eller Helsedirektoratets vedtak faktisk utgjør en force majeure situasjon som vanskeliggjør eller umuliggjør gjennomføringen av avtalen.
For avtaler med oppfyllelsesdato før Helsedirektoratets vedtak ble fattet, kan det også ha vært fattet vedtak av lokale myndigheter som påvirket partenes mulighet til å gjennomføre avtalene.